On Air Night Flight | 1:00am - 6:00am

Traa dy Liooar, Jelune 15oo Jerrey Souree 2024

Meeryn ass Traa dy Liooar, Jelune 15oo Jerrey Souree 2024

Ta'n sheshaght cheirdey Prospect credjal dy bee cheb aa-reaghit er faill son obbreeyn y Reiltys foast jiooldit ec yn chooid smoo jeu. Ren Commishoon ny Shirveishyn Theayagh cur roish reaghys noa lurg barganeaghyn Jemayrt shoh chaie, yn 10 Jerrey Souree. Rere yn aa-reaghys shoh, yinnagh obbreeyn 'sy cherroo theayagh fakin bishaghey 3.25% 'syn aill oc 'sy vlein argidoil shoh, shaghey 2% myr va'n cheb currit hoshiaght. Ayns yn daa vlein er-giyn, harragh bishaghey elley.

Ayns ny barganeaghyn, va'n Commishoon cheet er bishaghey 2.5% 'sy vlein argidoil 2025-26, as 2% elley 'sy vlein argidoil 2026-27. Agh my vees y rate bolgey argidoil Mee Vayrt 2026 agh 1% ny syrjey ny ny sinshley na 2%, t'eh gra dy darragh y cheb dy ve gyn bree as dy beagh feme er tooilley barganeaghyn.

Agh ren yn daa heshaght cheirdey, Prospect as Unite, cur stiagh yeearree son bishaghey faill mysh 8%, agh magh as shen haink yn cheb son bishaghey 2%, lesh yn Chommishoon gra dy vel gaue dy jean faill y cherroo theayagh bishaghey ny smoo na bishaghey erbee 'sy cherroo preevaadjagh. Ren yn daa heshaght cheirdey cheet er y cheb shen myr scammyltagh as gyn ry hoaiaghey lesh, agh lurg ny barganeaghyn Jecrean shoh chaie, cha nel y Commishoon chebbal agh 3.25%.

Er-lesh Oaseir Barganey y heshaght cheirdey, Prospect, Mick Hewer, nagh vel y cheb noa dy mooar shareaghey er y chied cheb v'oc, as son shickyrys dy vel blein jees as blein three gyn ry hoiaghey jeh. T'eh gra dy vel shey meeaghyn, shiaght meeaghyn er n'gholl shaghey neayr's ren ad goaill toshiaght er y chied choloayrtys, as ec y traa shen va'n yeearree hug as stiagh ayn soit er ny rateyn bolgey argidoil v'ayn mysh Mee ny Nollick, mysh Jerrey Geuree, myr shoh dy vel ad goaill rish dy vel reddyn er chaghlaa.

Ny yeih shen, choud's ta Mnr Hewer fakin eh nagh jean ny olteynyn oc soaighey jeh 3.25% ayns blein nane, 2.5% ayns blein jees, gyn coadey ayn er chor erbee, myr shoh my vees bolgey argidoil foddey ny syrjey na 2.5%, ny eaghtyr erbee ny syrjey na 2.5%, nagh jean ny olteynyn foast agh geddyn 2.5%. T'eh gra dy jinnagh ad jeeaghyn er yn Ayndagh Prios Kionnee plus 2% son yn olteynyn oc, goll er y hoshiaght blein er vlein, as cur back ny va caillt oc ayns yn jeih bleeaney t'er n'gholl shaghey.

Ta Mnr Hewer gra dy vel ny sheshaghtyn keirdey er chur kuse dy ysseree da'n Chommishoon as dy vel paart dy choloayrtyssyn er ve ayn eddyr oc, as dy vel ad er ninsh daue mychione y chied varel t'er jeet back veih olteynyn, loayrt as ayns kuse dy phostyn-l, as dy vel eh jeeaghyn nagh vel y Commishoon er n'ghoaill monney tastey jeh shen er chor erbee.

Nish ta Commishoon ny Shirveishyn Theayagh treealey cur er bun 'possan obbree' cooidjagh dy yeeaghyn er ny t'eh cheet er myr 'cooishyn s'lhea' bentyn da chiarmyn as conaantyn y hirveish theayagh. Agh cha jig shoh dy ve ayn mannagh vel ny sheshaghtyn keirdey soiaghey jeh yn cheb aa-reaghit son y vlein shoh as yn daa vlein shoh cheet.

Yinnagh y possan obbree jeeaghyn er cooishyn gollrish yn aill vioghee, saaseyn obbree lhoobagh as cur cooidjagh reaghyssyn son fir noa ta goaill toshiaght dy ghoaill laghyn seyrey bleinoil.

Myr ta shin er chlashtyn kiart nish, t'eh jeeaghyn nagh jean olteynyn y heshaght cheirdey Prospect soaiaghey jeh'n cheb s'noa, as er-lesh Mnr Hewer dy lhisagh y Commishoon ve jeeaghyn er aghtyn dy hareaghey chiarmyn as conaantyn dyn y wooise da'n cheb shen. T'eh gra dy vel cubbyl dy hampleyryn currit ec y Chommishoon, dy vel ad jeeaghyn er cur cooidjagh reaghyssyn son laghyn seyrey bleinoil, er yn oyr dy vel possanyn dy obbreeyn as ta laghyn seyrey bleinoil oc ta ny share na ec fir elley; as dy dooyrt ad dy beagh ad arryltagh dy yeeaghyn er gobbraghey dy lhoobagh; as er cubbyl dy reddyn elley. T'eh gra dy vel y barel echey er shen, shen dy lhisagh shin ve jannoo shen ansherbee, as, rere saase vees rolley roish, dy lhisagh ad ve jeeaghyn dy hareaghey chiarmyn as conaantyn ec sleih. 

Ta Mnr Hewer gra, 'sy traa t'er n'gholl shaghey, dy vel Prospect er ve ayns coloayrtys, as er-lheh mychione laghyn seyrey bleinoil as cur cooidjagh reaghyssyn son laghyn seyrey bleinoil, as dy jarroo nagh vel veg er jeet lhieu. T'eh gra, myr shoh, my vees ny commishooneyryn oney, as my vees ad geearree shareaghey chiarmyn as conaantyn, oddys ad cheet back da'n cheshaght cheirdey chelleeragh as gra dy row coloayrtys oc, y Commishoon hene, as dy vel ad er reaghey dy jean ad cur roish treealtys dy chur cooidjagh reaghyssyn son kuse jeh ny ardyn t'ad er ve loayrt mychione.

Ta Mnr Hewer gra nagh vel feme ayns rieughid er cheet quail eshyn as Debbie jeh Unite – shen dy ghra oaseir y heshaght cheirdey Unite, Debbie Halsall – dy yannoo shen, as dy vel fys oc er ny chiarmyn as conaantyn, myr shoh dy vod ad cheet gys y voayrd lesh ny treealtyssyn oc hene er yn aght t'eh foue shareaghey cooishyn.

---oooOooo---

Nee olteynyn yn Chiare as Feed cheet cooidjagh reesht shiaghtin laa ny vairagh, Jemayrt yn 23 Jerrey Geuree, dy hur-smooinaghtyn er y Villey Geddyn Baase lesh Cooney goll er lhaih son yn trass cheayrt. Ren hoght olteynyn cur nyn enmyn gys screeuyn rish Loayreyder yn Chiare as Feed, Juan Watterson, shirrey yn date elley.

Ta sleih noi y villey gra dy vel shoh eab dy hiyrraghey roish lesh y villey gys nah cheim yn oardagh. Agh er-lesh Oltey yn Chiare as Feed son Rushen, yn Doctor Michelle Haywood, nagh vel driss er, ayns rieughid. T'ee gra, ny t'ad er vakin ayns soieyn yn Chiare as Feed, shen soie feie'n laa as dy vel eh cheet lhieu cur-rish ronneyas eisht dy gholl er y hoshiaght, as dy vel ooryn liauyrey dy choloayrtys er ve oc. T'ee gra nagh vel shen dy ghra dy vel driss ayn, agh dy vel ad er hur-smooinaghtyn er dy chooilley red as dy vel ad er resooney magh, er-lhee, ny ronnaghyn shen as ny shlee myn-phoyntyn jeu na peesh erbee dy clattys v'eh urree cur-rish neayr's vee reiht, as dy jarroo my vees sleih loayrt rish olteynyn v'ayns y lught-reill chaie, nagh row eer y billey er Mooghey Mwaneyn geddyn y towse cheddin dy choloayrtys, mychione echey ny yeih dy row eh ny cooish cho ennaghtagh v'ayn.

Ta'n Doctor Haywood gra, myr shoh, dy vel palchey hraa ayn son sur-smooinaghtyn, as dy row palchey coloayrtys dowin mychione dy chooilley ayrn er-lheh jeh ny ronnaghyn shen as dy row geill geyre currit da dagh fo-ronney, myr shoh nagh vel ee smooinaghtyn dy vel ny olteynyn cur driss er peiagh erbee dy yannoo briwnys er, er yn oyr dy vel ee smooinaghtyn ayns rieughid dy vel yn Chiare as Feed er hur-smooinaghtyn er shoh lesh whilleen myn-phoynt nish.

Ta'n Doctor Haywood gra, choud's t'ad er ve goll trooid y villey, as dy vel ad er choardail rish ny lhiassaghyn shen gys ny meeryn shen, dy vel ad er gheddyn – dy ren yn Fer-lhee Allinson reaghey er-nyn-son dy gheddyn – fys jeant gys y date er cre gollrish v'eh jeeaghyn choud's shen, myr shoh ayns rieughid dy vel ad er nakin y billey shen choud's v'eh goll trooid as ta lhiassaghyn er ve jeant, as dy vel yn ronney s'jerree dy chur stiagh ayn. T'ee gra nagh vel agh 16 ronney 'sy villey, myr shoh dy vel ee toiggal y barel, vel olteynyn er hur-smooinaghtyn er yn aght ta ooilley ny ayrnyn shen, nish t'ad er lhiassaghey ad, cheet cooidjagh. Er-lhee dy ren palchey jeh shen taghyrt choud's v'ad goll ny hrooid.

Ta'n Doctor Haywood gra, myr shoh, dy vaik sleih er-lheh lesh lhiassaghey Bnr Corlett dy ghoaill magh ass stoo lheiys currit liorish fer lhee, dy row ayns rieughid ny eiyrtyssyn jeh shen ren ad dy chur-rish choud's hie ad trooid ny caghlaaghyn ronney, myr shoh dy vod sleih, cho leah's va'n chied resooney magh oc er y chied lhiassaghey eck,  dy row sur-smooinaghtyn er ve jeant hannah er ny caghlaaghyn myr eiyrtys jeh, as dy row shen paart jeh ny ren ad loayrt mychione yn 9 Jerrey Souree, agh lesh coyrle elley veih'n Turneyr Theayagh mychione yn aght yinnagh ad caghlaa.

Ta'n Doctor Haywood gra dy vel kuse jeh ny ronnaghyn feer ghiare, as nagh vel monney ayndaue ansherbee, myr shoh er-lheh, ooilley cooidjagh, nagh vel eh peesh feer vooar dy clattys dy yeeaghyn er, as dy jinnagh ish jerkal rish ny co-olteynyn eck oayllagh mie dy liooar rish jeeaghyn er slattys liorish nish, as three bleaney ceaut, as dy vel shoh ny villey giare dy liooar. T'ee gra, er yn oyr dy vel ad er n'yannoo wheesh scrutaght er, dy vel palchey choloayrtys er ve ayn mychione cagh jeu shen, dy vel ish jerkal rish dy vel ad ablid feer vie oc dy lhaih as dy hoiggal y billey ec y cheim shoh.

---oooOooo---

Va ny shlee na 22,000 cooishyn currit gys Kiarail Vannin son obbraidyn ayns yn 12 vee shoh chaie. Ta stiureyder sheckteragh ny shirveishyn slaynt da Kiarail Vannin, Oliver Radford, gra dy vel shoh yn earroo dy chooishyn vees goll er cur stiagh da'n thie lheiys veih caghlaaghyn possan. T'eh gra dy vel fir lhee chadjin jannoo seose y possan smoo, agh dy vel cooishyn currit cheusthie, ta sleih, surransee, currit roish ec fir lhee choyrlee, as dy vel cooishyn currit roish veih ayrnyn elley y cho-voodeeys, as eddyr Mean Souree 23 as Mee Voaldyn 24 dy row 22,392 cooish currit roish gys ny ardyn er-lheh son obbraidyn ayns rollaghyn ayns shen.

Ta Mnr Radford gra, ooilley cooidjagh cheusthie jeh ny ardyn er-lheh, shen bishaghey 2.2% veih nurree, veih Mean Souree 22 gys Mee Voaldyn 23 cosoyley rish y vlein cheddin ayns yn 12 vee er-giyn. T'eh gra dy vel caghlaaghyn ard er-lheh t'er nakin bishaghey smoo as dy vel ardyn er-lheh as t'ad er nakin leodaghey 'syn earroo currit roish.

Ta Mnr Radford gra dy vel aggyrt smoo er ve fakinit ayns ophthalmoaylleeaght, t'er n'gholl seose liorish 13%; neuroaylleeaght, t'er n'gholl seose liorish 18%; as cleaysh, stroin as scoarnagh, t'er n'gholl seose liorish 12%, blein er vlein. Agh t'eh gra, cheusthie jeh obbraidaght cadjin, dy vel shen ayns rieughid er vakin leodaghey 8%, as ayns orthopaedaghyn, leodaghey jeh 6%. Myr shoh dy vel shen er chur y bishaghey 2.2% ooilley cooidjagh.

Ta Mnr Radford gra dy vel y nah cheim bentyn da jeeaghyn er yn ayrn er-lheh shoh jeh ny data ayns rieughid dy harrar sheese dy chur eab er gheddyn magh y bun jeh'n oyr ta bishaghey shen: vel bishaghey cheusthie jeh boandey er-lheh dy eash; vel eh cochianglt rish y phobble ain cheet dy ve ny shinney; vel eh cochianglt rish caghlaa er-lheh ayns cliaghtaghyn fir lhee chadjin. T'eh gra dy vel shen ooilley data nee Kiarail Vannin tayrn magh as myn-vrishey as rheynn er y voggyl dy chied chiarail choud's t'eh cochianglt rish bishaghey ayns chied chiarail.

---oooOooo---

Ta Kiarail Vannin cummal chaglymyn rish olteynyn y wirran dy ronsaghey ny t'ad feme bentyn da leeideilys lhee. Ta'n kiareyder slaynt shirrey stiureyder lhee noa ayns ynnyd jeh'n Fer-lhee Sree Andole, ren faagail ec jerrey Mean Souree, lurg da ve gobbraghey ayns buill elley neayr's Mee Vayrt nurree. 

Ren boayrd Kiarail Vannin feeraghey dy jinnagh eh cummal seshoonyn lesh fir lhee ta gobbraghey da roish my vees eh goaill toshiaght er yn oardagh dy ailley 'sy vee shoh cheet. Ta Caairlagh y Voayrd, y Fer-lhee Wendy Reid, gra dy vel straih dy haglymyn reaghit oc lesh possanyn dy olteynyn y wirran lhee, dy ronsaghey shen gollrish nee leeideilys lhee mie harrish Kiarail Vannin jeeaghyn, as dy row yn chied chaglym oc lesh bing y wirran lhee, as dy row shen dy jarroo eddyr-obbraghey, jarrooagh, ammyssagh, as dy dug eh daue ymmodee eieyn as bree son croo leeideilys lhee noa.

---oooOooo---

Ta'n Shirveishagh Slaynt as Kiarail y Theay, Lawrie Hooper, gra nagh vel plannyn ec y traa t'ayn dy hebbal kennip lhee trooid yn Chirveish Claynt Ashoonagh. Neayr's 2022, ta kied er ve ec shapp potecaree Karson ayns Connaghyn dy chur magh stooghyn as kennip lhee ayndaue da surransee as ta ordrailyn lhee preevaadjagh oc. Va shoh myr ayrn jeh skeim prowalagh. Ta'n Rheynn nish cur cuirrey er colughtyn dy chur stiagh yeearreeyn son kiedyn noa.

Agh ta Mnr Hooper gra nagh vel eh foast agh trooid ordrailyn lhee preevaadjagh ta kennip lhee ry gheddyn. T'eh gra dy row yn eie ayns rieughid tra ren ad lhunney y skeim prowallagh ec y toshiaght, dy row shen dy gheddyn magh yinnagh eh gobbraghey er-nyn-son 'syn Ellan, as dy row y chiarail rieau dy chur eab er jannoo ny s'lhea entreilys da, dy beagh eh ny eie mie. T'eh gra dy row y skeim prowallagh jeeaghyn dy obbraghey feer vie, as nagh ren ad cur enn er doilleeidyn er-lheh lesh yn aght ta reddyn gobbraghey, myr shoh dy vel yn nah cheim resoonagh ayns rieughid dy osley y skeim dy lhiggey da shappyn potecaree elley dy chur stiagh son kiedyn my vees ad laccal ad.

Bentyn da'n skeim prowallagh as barelyn my-e-chione, ta Mnr Hooper gra, son y chooid smoo, dy row sleih smooinaghtyn dy nee red jarrooagh v'ayn as dy nee shirveish feer vie eh dy ve oc, as shirveish feer vie v'ad dy gheddyn. T'eh gra foddee feyshtyn ve ayn bentyn da cur priosyn er, myr yinnagh oo jerkal rish, as lesh skeim prowallagh, dy by chronnal eh dy beagh costys beggan ny syrjey na tra ta boayl vargee cohirreydagh ayn. T'eh gra dy vel fer jeh ny oyryn son fosley magh y skeim dy lhiggey da shappyn potecaree dy chur stiagh son kied my vees ad geearree fer, shen dy treishteilagh dy jinnagh sleih fakin paart dy chohirrey 'sy vargey as dy treishteilagh dy jinnagh shen cooney dy chur er priosyn cheet neose, vees fy yerrey ny share son surransee.

Ta Mnr Hooper gra dy vel yn doolane bentyn da kennip lhee dy kinjagh, ec y traa t'ayn ec y chooid sloo, nagh vel ny medshinyn coardit ec yn Undinys Ashoonagh son Ard-Vieys ayns Slaynt as Kiarail, myr shoh nagh vel ad er n'gholl fo'n oardagh breeoil shen er fondid as feeuid rere costys, as dy vel shen cumrail ad veih cur ad 'sy Chirveish Claynt Ashoonagh. T'eh gra, fy yerrey, dy vel ad cur eab 'sy Chirveish Claynt Ashoonagh dy hebbal medshinyn as fys oc dy vel ad fondid rere costys as t'er n'gholl trooid yn oardagh breeoil shen, as dy vod ad gra dy foshlit dy vel ad shoh son shickyrys feeu yn argid, agh bentyn da kennip lhee nagh vel eh er n'gholl trooid ny oardaghyn cheddin shen.

Ta Mnr Hooper gra, myr shoh, dy vel eh foddey ny s'doillee da'n Rheynn dy chur oyr fondagh son cur argid son red ennagh gollrish shen 'sy Chirveish Claynt Ashoonagh, tra ayns rieughid lhisagh ad ve cur argid son druggaghyn as foddee nagh vel ad cur argid er-nyn-son ayns Ellan Vannin agh dy vel fys ain veagh ny share son surransee, as dy vel ad cur eab er rolley magh ad. T'eh gra, myr shoh, dy neu-aighoil, ec y traa t'ayn ec y chooid sloo, derreyvees yn stayd shen bentyn da'n clattys as yn chied caghlaa, dy vel feme er tannaghtyn rere ordrail lhee preevaadjagh 'syn Ellan.

Ta Mnr Hooper gra, my vees shappyn potecaree ennagh reagheydy heet stiagh ayn, dy jinnagh eh goll trooid oardagh cadjin er cur kied 'naght cheddin as ta ry yannoo son recortey brastyl oikanagh fo traenal ny shapp potecaree noa ny red erbee elley vees goll er reill 'sy Rheynn, myr shoh dy lhisagh eh ve ny oardagh rea dy liooar, myr by vie leshyn smooinaghtyn, veih shapp potecaree reaghey dy by vie lesh jannoo shoh, sheeyney magh gys yn Rheynn, cur stiagh y yeearree as goll trooid claare chadjin son cur kied.

---oooOooo---

Ayns soie yn Chiare as Feed Jemayrt shoh chaie, ren yn oltey son Carbory, Balleychashtal as Malew, Jason Moorhouse, cur feysht er yn Shirveishagh Ynsee, Spoyrt as Cultoor, Daphne Caine, mychione yn oyr son bishaghey 'syn earroo dy eamyn va currit er carbid lhee dy gholl gys scoillyn. Va'n bishaghey ry akin ayns cosoyley ny fysseree eddyr 2018 as 2024.

Agh ta Bnr Caine gra, 2018-19, nagh row agh daa eam dy heet magh; three 'sy vlein er-giyn; un 'sy vlein 2020-21; shey, 21-22; 13 22-23; as choud's 'sy vlein shoh, shiaght. Agh t'ee gra dy vel yn Rheynn jeeaghyn er ny oyryn son ny eamyn shen dy heet magh, dy gheddyn magh vel beoynyn erbee ayn as caa dy chur enn orroo, agh lesh ny earrooyn beggey t'ayn, cosoyley rish yn phobble t'ayns ny scoillyn ain, dy nee doillee eh dy smooinaghtyn dy vel beoyn ny oyr son ny bishaghyn.

---oooOooo---

Va feme er dooney Bunscoill Cronk y Berry Jeheiney shoh chaie, yn 12 Jerrey Geuree, dy chur caa dy ghlenney dy dowin y troggal. Va'n reaghys jeant ec yn Rheynn Ynsee, Spoyrt as Cultoor lurg da earroo mooar dy phaitchyn as dy olteynyn y wirran cheet dy ve ching lesh doghan va cur orroo tilgey. Haink y scoill dy ve foshlit reesht moghrey jiu.

Ta Slaynt y Theay cur coyrle da sleih surranse liorish diarrhoea as tilgey dy reayll rish goaill ushtey, dy ghlenney ny laueyn ec dy bollagh lesh sheeabin as ushtey as dy ghlenney eaghtyryn 'sy thie dy mennick. T'ad cur cooinaghtane er sleih dy hannaghtyn thie derrey 48 oor lurg da jerrey ny monnaghyn jannoo orroo.

---oooOooo---

Hig toshiaght er skeim dy chur stiagh crammanyn raaidey, as enn share orroo myr sooillyn kiyt, ayns ynnyd jeusyn t'ayn hannah, ayns kuse dy raaidyn ayns ny meeaghyn shoh cheet. Ta sooillyn kiyt currit stiagh myr saase sauchys ayns raaidyn gyn lampaghyn straiddey ayn.

Ta'n colught Colas er ve pointit liorish yn Rheynn Bun-Troggalys dy ghoaill magh ass crammanyn brisht ny oanluckit as dy chur stiagh fir noa. Ta'n conaant mleeaney goaill stiagh mysh 80 kilomeadar dy raaidyn as nee y colught geddyn rey rish mysh 1,600 cramman oanluckit ny brisht, as nee eh cur stiagh ayn mysh 8,500 cramman raaidey noa ayns nuy raaidyn. Ta ny ynnydyn reiht goaill stiagh adsyn as va eaghtyr noa currit orroo er y gherrid as cha nel crammanyn raaidey er ve currit stiagh ayndaue reesht.

Ta ny crammanyn raaidey kiaddit as jeant 'sy Reeriaght Unnaneysit liorish colught 3M jannoo ymmyd jeh stooghyn aa-choorsit. T'ad currit stiagh 'syn eaghtyr as soit lesh ymmyd jeh coarys dy lheie cheh dy vitumin lesh traa giare dy heet dy ve aarloo. Ta'n sorch shoh dy chramman yn stundayrt 'sy jeadys 'sy Reeriaght Unnaneysit as t'er ve ayns ymmyd 'syn Ellan rish kuse dy vleeantyn hannah. Ta ny crammanyn as ta fir noa dy ve currit stiagh ayns ynnyd jeu son y chooid smoo keint shinney ass meain ta soit fo eaghtyr ny raaidey. Bee ad shoh chymsit as currit son aa-choorsal.

Ta'n Rheynn lhiassaghey plannyn dy ghoaill ayns laue tooilley obbyr dy chur stiagh son y chied cheayrt ny ayns ynnyd jeh fir t'ayn hannah ayns yn daa vlein ny ny three bleeaney shoh cheet, vees cheu-hoal jeh reayn y chonaant t'ayn nish.

Croghey er yn ynnyd ny'n sorch dy raad t'ayn, foddee dy bee feme er dooney y raad ny reirey y traaght choud's ta'n obbyr goll er jannoo. She Cronk Fisher eddyr Balleychashtal as Baie ny Carrickey ta'n chied raad 'sy chlaare, as bee caa da'n Rheynn dooney y raad  eddyr 9.30 'sy voghrey as 3.30 'syn astyr dagh laa veih'n 15 Jerrey Souree gys yn 19 Jerrey Souree, agh ta'n Rheynn jerkal rish feme er jannoo ymmyd jeh agh daa laa son yn obbyr. Ta'n oardyr rere dooney y raad er ve jeant son choud as shiaghtin er aggle ny haggle dy jig cumrail er coontey drogh earish, er yn oyr dy vel feme er cur stiagh ny crammanyn raaidey noa ayns earish chirrym.

---oooOooo---

Ta'n Shirveishagh Bun-Troggalys, Tim Crookall, gra dy vel caghlaaghyn mooarey 'sy Rheynn echey yn oyr dy row cumrail rish traa feer liauyr er clou tuarastyl, vees nish mysh blein shaghey yn traa echey. 

Ta Olteynyn Tinvaal foast fuirraghtyn er docamad s'jerree veih'n phossan obbree er cairyssyn shooyl as cassanyn  foshlit da'n theay as s'lesh y Reiltys ad. V'eh skedjalit dy ve aarloo liorish Jerrey Souree 2023, agh cha dooar Coonceil ny Shirveishee eh derrey Mee Averil mleeaney, agh eisht va'n Coonceil shirrey tooilley fys, myr shoh hie eh back gys yn Rheynn.

Ta Mnr Crookall gra dy vel y tuarastyl nish skedjalit dy ve currit roish Tinvaal Jerrey Fouyir, agh ta Oltey yn Chiare as Feed son Doolish Yiass, Claire Christian, gra nagh vel shen mie dy liooar. T'ee gra, son shickyrys, dy vod olteynyn fakin eh Jerrey Fouyir, agh t'ee gra, son shickyrys, dy vel palchey hraa eddyr nish as Jerrey Fouyir, as dy lhisagh y Reiltys ve cur eab er ve freggyrtagh da date s'jerree share ny red ennagh dy gheddyn fys share rish ny sodjey na nuy meeaghyn neayr's v'eh ayns rieughid jeant, as dy row eh dy feer dy ve jeant 2023.

Ta Mnr Crookall gra dy vel eh jannoo seose doilleeid, ec traa shoh ny bleeaney er-lheh, as cho leah's ta earish cheh ayn as ta fliaghey ry gheddyn neesht dy vel y faiyr as dy chooilley red elley goll ass smaght. T'eh gra dy vel palchey obbyr mooie ayns shen, agh ny yeih shen dy vel obbreeyn jannoo wheesh as oddys ad ayns buill, agh nagh vod ad jannoo dy chooilley red ec yn un traa.

---oooOooo---

By vie lesh yn Rheynn Bun-Troggalys clashtyn veih sleih vees geearree obbraghey y Seyraad Bree veih Orch 'sy traa ry heet. Ta'n conaant t'ayn nish cheet gys jerrey 2029, as ta'n Rheynn treishteil dy bee traa dy chur harrish gys yn obbreyder noa roish yn date shen. Veagh currym er yn obbreyder dy obbraghey as dy chummal seose y wyllin, oaseirey conaantyn lesh trass pharteayssyn as reirey coaryssyn son cur magh pooar. 

Ta coontey currit jeh'n seyraad myr couyr lane-femoil as paart ard-scanshoil jeh coarys y Rheynn ayns reirey orch, as t'eh cur-rish mysh 50,000 tonne dy orch dagh blein. Lesh ymmyd jeant jeh'n ynnyd neayr's 2004, ta'n Rheynn gra dy jean y wyllin vunnidagh feme eaghtyr smoo dy charraghey cadjin as aa-noaghey er coontey yn eash eck.

Nee fo- loshteyder skedjalit dy ve currit stiagh ayn 'sy vlein shoh cheet cur-rish orch clinicoil as kirp varroo beiyn as paart dy orch veih seyrlannyn.

Foddee screeunyn dy hoilshaghey magh sym ve currit stiagh gys yn Reiltys derrey yn 17 Jerrey Fouyir.

---oooOooo---

Ta'n Rheynn Bun-Troggalys er chur stiagh yeearree son kied phlannal reesht bentyn da troggal boalley marrey noa rish Shooylaghan Doolish, ny yeih dy vel toshiaght er ve currit er yn obbyr hannah. Ta'n Rheynn geearree troggal boalley 1.2 meadar er yrdjid ass concraid aa-niartit rish 500 meadar jeh'n chassan ayns ynnyd jeh ny radlinyn ta foast ayn. Ta'n Rheynn treishteil dy jean y strughtoor noa jannoo ny sloo tonnyn cheet harrish yn ard, lesh jeeigyn currit stiagh 'sy strughtoor neesht. 

Va kied currit da'n obbyr Mee Voaldyn 2020, agh haink eh dy ve ass traa Mee Voaldyn mleeaney. Va'n kied shen currit lurg aghin liorish yn Shirveishagh Chymmyltaght, Bee as Eirinys y traa shen, Geoffrey Boot. Rere y vriwnys jeant, va Mnr Boot gra dy row eh er hur-smooinaght er y tuarastyl, dy row eh coardail rish briwnyssyn y scruteyr va pointit, as dy row eh soaighey jeh'n voylley dy lhiggey lesh yn aghin. V'eh er ny veeraghey er conaant dy darragh toshiaght er yn obbyr roish my row kiare bleeaney er n'gholl shaghey veih date fogrey y vriwnys.

Ayns fogrey ass-lieh yn Rheynn Bun-Troggalys, dooyrt loayreyder dy vel dean y halee son boalley marrey Ghoolish dy yannoo ny sloo tonnyn cheet harrish 'sy traa ry heet chammah's dy choadey couyr Reiltys Ellan Vannin – as er-lheh raad mooar y Hooylaghan as y bollagh tram cabbil. T'eh gra dy vel yeearree noa son kied phlannal nish ayn, lesh toshiaght er obbyr hannah er ard beggan my hwoaie veih'n Raad Lhean. T'eh gra dy vel yn yeearree noa yn red cheddin as v'ayn hoshiaght, agh haink jerrey er yn 1 Mee Voaldyn 2024. T'eh gra dy ren yn Rheynn Bun-Troggalys cur fys da'n Rheynn Chymmyltaght, Bee as Eirinys dy row eh geearee goll er lesh ny obbraghyn as dy ren eh feeraghey dy beagh yeearree plannal elley currit stiagh ayn dy yannoo kiart y stayd v'ayn.

---oooOooo---

Ta aghinyn noi kied phlannal dy hroggal ny shlee na 300 thie noa ayns Skeerey Vraddan er ve currit shaghey as ta kied phlannal er ve currit da Thieyn Hartford dy lhiassaghey thalloo eddyr Bunscoill Vraddan as Club Rugby Doolish. T'eh fo'n cholught troggal 320 thie noa, brastyl oikanagh as bunscoill chammah's ynnyd son y cho-voodeeys. 

Va kied currit da'n skeim Jerrey Geuree mleeaney, agh va daa aghin noi ny plannyn, goaill stiagh fer liorish ny Barrantee. Agh cha daink eh lesh ny imneaghyn oc as ta kied nish er ve currit da'n skeim. 

Agh ta shiartanse dy chummaltee Vraddan foast gaccan mychione briwnys y ving phlannal dy yiooldey yn aghin noi shoh. Ta'n cummaltagh gra shoh gra, er-lhee, nagh vel oyr son troggal er tooilley magheryn glassey tra ta ymmodee ynnydyn dhone jummit ayn foddee ad troggal er ayns ynnyd jeh shen. T'ee gra nagh vel ee toiggal ayns rieughid yn aght t'ad plannal lesh y traaght, er yn oyr, er-lheh ayns shoh choud's ta'n TT goll tra ta ny raaidyn dooint, dy bee shen ard elley vees gyn entreilys stiagh magh, cosney gys y choorse TT, myr shoh dy vel eh son shickyrys cur builley as cur er y traaght ve foddey ny smessey.

Ta ben elley gra, rere e barel hene, dy vel rour traaght ayn hannah, as er-lhee nagh vel shin feme thieyn noa 'syn ard t'ad ayns rieughid troggal, as er-lhee dy lhisagh ad ve jeeaghyn er tooilley ynnydyn dhoney ayns Doolish. Er-lhee dy vel Doolish feme goll er aa-ghientyn, as er-lhee nagh vel y cheer feme thieyn elley erbee. 

Ta'n ven shoh gra, er-lhee dy vel ny raaidyn – as yn raad gys Purt ny Hinshey feer tarroogh er bastal – as dy vel yn raad ayn t'ee baghey, vees Bayr Strang, feer tarroogh er bastal, as dy row y Thie Cruinn troggit er y gherrid, t'er chur er tooilley traaght ve ayn. T'ee gra dy vel cagliagh 20 mso er bieauid er y raad oc, nagh vel peiagh erbee ayns rieughid goaill tastey jeh, er-lhimmey, foddee, ny cummaltee 'sy raad shoh. 

Ta'n ven shoh gra dy vel Bayr Strang ayns rieughid dy ve ny raad entreilys, agh nagh vel, as dy vel ymmyd jeant jeh liorish dy chooilley pheiagh, as dy vel yn chooid smoo dy lieh goll erskyn 30 mso, vees feer danjeyragh as cur ass sleih dy jarroo tra t'ad shooyl y raad. T'ee gra dy vel ee gennaghtyn, liorish troggal tooilley thieyn 'syn ard shoh, dy jean shen cur er y traaght bishaghey er y raad oc er-lheh, agh er yn raad gys Purt ny Hinshey neesht, tooilley plooghey son sleih cosney stiagh 'syn obbyr oc dy laaoil, as nagh vel ee dy jarroo fakin yn feme er-e-hon.

---oooOooo---

Ta kied er ve currit da Thieyn Hartford dy hroggal ny shlee na 150 thie ayns ny Magheryn Vollan ayns Rhumsaa. Roish my ren y ving phlannal cur kied, ren Barrantee Balley Rhumsaa gra dy row imnea oc mychione builley y lhiassaghey er bun-troggalys y valley, as va imnea ec Kiarail Vannin bentyn da'n vuilley er feeacklys. Ec y chaglym va feysht ec olteynyn neesht, nagh row feme dy feer er bunscoill elley 'syn ard.

Ny yeih shen, va kied currit da'n yeearree, agh lesh conaant bentyn da 37 cooish, goaill stiagh jeeigyn as gaue jeh thooillaghyn, y builley er yn ecoaylleeaght as feme er goaill stiagh reihyn son troailt lheiltagh.

Rere ny plannyn bee 153 thie noa troggit 'syn ard, lesh 114 jeu dy ve kionnit 'sy vargey foshlit, lesh ny 39 thie er-mayrn currit sheese myr thieyn vees ry ordrail.

---oooOooo---

Ta Treisht Bea Feie Vannin er chur stiagh yeearree plannal dy chur er bun thalloo freillt noa ayns Creg y Cowin. Nurree, hayrn y Treisht breid veih plannyn dy chuirr ny smoo na 70 acyr lesh keintyn dy viljyn ta dooghyssagh da'n Ellan, myr ayrn jeh claare vees goll er cummal seose ec gleashtaght bunnidagh mastey treishtyn beie feie 'sy Reeriaght Unnaneysit. Ta'n dean jeh dy chur er bun reesht ny keylljyn fliaghee sockeragh va stroit son y chooid smoo harrish cheeadyn dy vleeantyn as nagh vel coodaghey agh mysh 1% jeh ny Hellanyn Goaldagh.

Haink toyrtys £38 millioon veih'n cholught urryssaght Aviva dy chionnaghey thalloo dy lhunneyy skeim ayns shoh chammah's ayns Bryn Ifan 'sy Vretin Hwoaie.

Ren Ard Sheckter Treisht Bea Feie Vannin, Leigh Morris, loayrt rish Radio Vannin Mee Averil shoh chaie tra va ny plannyn er nyn soilshaghey magh hoshiaght.  T'eh gra dy vel shoh yindyssagh son Treisht Bea Feie Vannin, vees nish ec toshiaght jeh slane shalee son bea feie harrish ny Hellanyn Goaldagh, boayl ta dellal son goshtiuys lesh Colught Urryssaght Aviva ta cur £38 millioon ayns cur er-ash keylljyn fliaghee sockeragh, as foddee treishtyn bea feie trooid ny Hellanyn Goaldagh cur stiagh chebbyn 'sy chalee shoh. T'eh gra dy vel eh er jeet magh, trooid yn argid veih Aviva vees cheet gys Treisht Bea Feie Vannin, dy vel ad kionnaghey 105 acyr ec Creg y Cowin nee ad gobbraghey ayns parteays lesh Treisht Thalloo Keyll Ellan Vannin, as harrish paart dy hraa, dy jean ad caghlaa shen dy ve keyll liaghee hockeragh.   

Ta Mnr Morris gra, as eshyn gobbraghey da treisht bea feie, nagh bee sleih goaill yindys er, clashtyn eh gra dy vel, e nyn son, dy vel bio-chaghlaaghys ayns najoor jeh lane-scansh da'n phlanaid, agh er-lesh dy vel caghlaa ayns barellyn nish, as dy by chosoylagh eh dy vel eh ry akin ayns Ellan Vannin, 'syn Ellan ain, as reddyn ta gimman cochorpyn as y tarmaynys nish, as daill son bio-chaghlaays as daillyn son carbon, nagh vel ad shoh nish cochianglt rish sleih lesh cassagyn dread ta gobbraghey da co-chorp neu-reiltyssagh chymmyltaghtagh, agh dy vel ad shoh cooishyn  ec y chree, as er-lheh ayns Biosphere nyn Ellan.

Ta Mnr Morris gra dy vel shoh cooish feer scanshoil bentyn da najoor as bio-chaghlaays, as dy vel y chiarail oc, fakin dy row Ellan Vannin thousaneyn dy vleeantyn er dy henney lane-choodit lesh keyll, nish, dy vel Ellan ain nish, as nagh vel monney keyll er chor erbee, as nagh vel ad coyrlaghey dy lhisagh eh ve dy slane coodit lesh keyll, as dy vel y thalloo eirinagh feer scanshoil da'n Ellan, as dy vel veg erbee ta shin gee goll er troarey ayns gowaltys.  

Ta Mnr Morris gra, ny yeih, dy vel ardyn jeh'n lheid as yn ard ec Creg y Cowin, ayns coanyn cooney awiney, as ardyn as ta beggan dy gharey biljyn nish raad keayrt va biljyn, boayl oddys ad cur-lesh back ayn paartyn jeh ny eear cheylljyn  jeh biljyn as duillagyn lhean oc : darragh, coull, beih, cronyn-craee, biljyn keirn, as dy feer jannoo ard ta yindyssagh son bio-chaghlaays, as dy jinnagh shen da'n Ellan vondeishyn foddey ny s'lhea son najoor, son yn ard shen goaill ushtaghyn da'n awin, son sleih, as dy vel ad foast geearree eirinagh. 

Ta Mnr Morris gra dy vel ad foast fakin shen myr agri-cheylljynys lesh lhiondaigyn ayn, as nagh vel y plan oc son shickyrys mychione jannoo najoor ny eirinys agh mychione jannoo ny neesht jeu cooidjagh.

Ta'n yeearree plannal noa soilshaghey magh dy beagh 16 lhiondaig jeant, as mygeayrt y moo ardyn jeh thammagyn chiu son ushagyn dy yannoo idd as son beishteigyn. Veagh ny lhiondaigys cochianglt rish ardyn 50 meadar er lheead jeh keyll foshlit vees cooie da keintyn gollrish foillycanyn as lheimmeyderyn faiyr as jiolganyn leaghyr as tweetyn lheeanagh.

Nee'n Treisht cuirr ny shlee na 30,000 billey dooghyssagh 'syn ynnyd liorish 2029. Nee ny biljyn coodaghey 75 acyr yn ynnyd, vees jannoo seose mysh 71% jeh. Nee ad cuirr ad ayns ny queig bleeaney shoh cheet, Mean Fouyir gys Mee Vayrt, choud's bee mysh 22 acyr jeh Creg y Cowin faagit dy aa-ghientyn dy dooghyssagh. 

Ta'n sheshaght ghiastyllagh gra dy vel yn ashlish eck, 50 blein woish nish, dy bee Creg y Cowin ny keyll liaghee appee foshlit vees goll er fassaghey liorish maase as vees mea lesh bea feie.
 

More from Manx Gaelic